Et spørsmål om tillit!

Av Arne Langset


Striden om Nord Universitets nedlegging på Nesna og i Sandnessjøen er ikke bare en strid om hvor universitetet skal være tilstede.  Det er i like stor grad et spørsmål om samfunnets  tillit til at en statlig samfunnsaktør følger opp sine egne forpliktelser over for egen region.





I kjølvannet av Nord Universitets styrevedtak om ny studiestedstruktur har det vært en ivrig debatt om hvorvidt statsråden kan gå inn og overprøve styrets vedtak når dette bryter med samfunnets forventninger om regional tilstedeværelse fra institusjonens side.  Likeså om de brutte løftene i fusjonsavtalene fra regjeringens godkjenning av fusjonen i 2015 er juridisk bindende eller ikke. 
Det interessante med denne debatten er at den går på hvem som har ansvaret – mens begge parter synes å være enige om at Nord Universitet faktisk bryter både med intensjonene i fusjonsdokumentene og med sitt samfunnsansvar på Helgeland.

Samfunnets tillit.
Det er ingen tvil om at det er universitetsledelsens handlemåte over tid som har skapt det tillitsbrudd som både den politiske majoritet, kommuner og regionråd, samt universitetets egne ansatte på Helgeland har gitt tydelig uttrykk for i forbindelse med denne struktursaken.  Lettvintheter og til dels åpenbart uriktige forklaringsmodeller fra ledelsens side har bare forverret dette bildet.

Universiteter og høgskoler er statlige forvaltningsorganer som hører inn under storting og regjerings ansvar.  Forvaltningen skal følge ordinære forvaltningsregler for delegert ansvar og myndighet. Det er imidlertid ingen tvil om at stortinget, innenfor disse rammene, har ønsket stor grad av indre selvstyre i UH-sektoren.  Dermed blir tilliten til at styrene og universitetsledelsene følger opp sine egne rammer og retningslinjer helt avgjørende for samfunnets tillit til institusjonene.

Har Nord Universitet fulgt opp sine egne styrende vedtak?
Spørsmålet blir derfor om ledelsen i Nord Universitet fra fusjonsdato har fulgt opp sine egne rammer og vedtak!   Eller er det slik at et universitetsstyre kan velge og vrake hvilke av sine egne rammevedtak som skal følges opp og hvilke som kan blankt neglisjeres?   

Det er ingen tvil om at forutsetningene i fusjonsdokumentene var førende vedtak for styret den første tiden etter fusjonstidspunktet 01.01.2016.  Det er heller ingen tvil om at ledelsen på et eller annet tidspunkt har valgt å bryte disse.  Dette har skjedd lenge før studiestedstruktur-prosessen ble startet.

Forklaringsmodellen fra ledelsens side har vært at fusjonsavtalene ikke kunne følges opp fordi departementet har kommet med nye rammer og retningslinjer underveis som har gjort dette umulig.  (Gårseth-Nesbakk til NRK/dagsrevyen).  Men er dette sant?

Ansatte slo alarm om manglende oppfølging
Allerede i mai 2016 – mindre enn fem måneder etter fusjonstidspunktet – mottok daværende rektor Bjørn Olsen et notat til ledelsen fra 11 faglige og administrative ledere på Helgeland om at de fryktet at den daværende ledelsen i Bodø ikke hadde til intensjon å følge opp styrenes og styrets eget vedtak ifbm. fusjonen.  

(sitat fra brevet til ledelsen - 02.05.2016): 
I dette notatet tar vi opp vår bekymring i forhold til:

1. Status på vedtatt fusjonsplattform UiN og HiNe, jf. vedtak sak 9/15 Fusjon mellom UiN/HiNE og HiNT.
2. Håndtering av utlysning av deltids sykepleierutdanning, og pågående vurderinger knyttet til oppstart av studietilbudet
3. Vurderinger knyttet til oppstart av samlingsbasert grunnskolelærerutdanning
4. Vurderinger knyttet til 5-årig lærerutdanning
5. Håndtering av bemanningssituasjonen ved HiNes tidligere institutt for IKT.
6. Brudd på fusjonsplattformen
7. Uheldige regionale konsekvenser
                                                                         (sitat slutt)

Dette brevet ble framsatt til rektor, med kopi til øvrig ledelse - og behandlet lojalt av de 11 innenfor ordinær tjenestevei.  Så langt jeg har erfart er bekymringen aldri besvart av ledelsen eller styret ved Nord Universitet. 

I Notatet gjennomgår de 11 ansatte, som fram til fusjonen drøyt 4 mnd. tidligere utgjorde den samlede øverste ledelse ved Høgskolen i Nesna, en rekke av de forhold som dagens ledelse nå i ettertid forsøker å framstille som nye momenter. 
Spesielt viser notatet at utfordringene alle utdanningsinstitusjonene hadde med å oppfylle krav i den nye lærerutdanningen ikke bare var kjent, men var en del av premissene for de forhandlingene om fusjon som hadde funnet sted mindre enn et halvår tidligere.  Styrevedtakene og oppfølgingen av fusjonsavtalene var dermed også åpenbart forpliktende for ledelsen. 

Notatet fra disse 11 ledere er en bekymring over at toppledelsen i Nord Universitet allerede fra første dag synes å ignorere oppfølging av universitetets egne vedtak som de måtte være uenige i.  

Forholdet til kommunene.
Dette eksemplet er bare ett av mange eksempler som gjør at kommunene på Helgeland ikke har tillit til at ledelsen ved Nord Universitet på noe tidspunkt hadde som intensjon å følge de inngåtte forpliktelsene ved fusjonen.  Derfor er det også vanskelig å tro at viljen og evnen er tilstede hos Nord Universitet når dagens rektor uttaler at de vil komme tilbake og skissere gode løsninger for Helgelandsregionen – selv etter at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen er avviklet og fagmiljøene på Nesna er nedlagt og erstattet med nye fagstillinger i Bodø.

Tillit er noe som bygges opp over tid.
Den tiden er jeg redd for at Nord Universitet alt har tapt.