Når statsetater betaler lobbyister

Vi har hatt flere debatter om hvorvidt tidligere regjeringsmedlemmer og sentrale aktører fra politikk og forvaltning skal kunne gå ut og selge sine tjenester som «påvirkere» i den politiske prosessen.  Problemstillingen har vært at næringsinteresser og andre ikke skal kunne kjøpe seg politisk makt.  Dette er viktig for demokratiet.

Men hva når det er aktører i statsforvaltningen selv som kjøper seg politiske vedtak opp mot sine egne folkevalgte styrer og politikere?   Hva når en statsetat kjøper påvirkning av sine egne politiske overordnede gjennom privat kommunikasjonsbyrå?  Er det greit – og hvem har ansvaret når «ansvarlig statsråd» selv er målet for påvirkningen?

Kommunikasjonsbyråene lover gjennomslag i politiske prosesser. «Vi hjelper med strategi og med å forme historier som forandrer!».  Deres arbeid bygger på grundige analyser av de enkelte aktørene i styringsprosessene, hva de er opptatt av politisk eller privat, hvilke andre prosjekter de støtter osv.. Ut fra dette legges strategi der en «virkelighetsbeskrivelse» formes slik at den understøtter målet man skal oppnå. 

Virkelighetsbeskrivelsen inneholder «sanne» elementer, men vil likevel være en valgt selektiv virkelighetsbeskrivelse og legge grunnlag for en kjerneargumentasjon for et bestemt politisk vedtak.  Dette dukker så opp som notater hos politiske beslutningstakere og i lekkasjer til sentrale medier, samtidig som en statsetats ledere får medietrening i å svare godt – med de samme konsistente fraser på alle spørsmål – uavhengig av hva spørsmålet er. 
De som betaler mest vil kunne få gjennomslag for en «forandret historie» som både mediene og politiske aktører legger til grunn for sine beslutninger.  Presis det kommunikasjonsbyråene skryter av i reklamen.

Jeg kjenner Nordland fylke og kommunene på Helgeland godt.  Jeg arbeider med dem til daglig og kjenner deres oppfatning av virkeligheten både i administrasjon og politikk.  Jeg kjenner universitets- og høgskolemiljøene i Nordland og på Helgeland.  Jeg har selv tidligere arbeidet som rådgiver ved Høgskolen i Nesna i drøye 11 år.

Jeg vokste opp på Nesna  Mine besteforeldre var med å bygge opp Nesna som Nordlands første og viktigste høgskolested.  Jeg kjenner både dagens virkelighet og historien bak.

Jeg ser at Nord Universitet har måttet betale godt for å etablere en forandret historie og «en annen virkelighet»! - Men styrker det demokratiet?

Arne Langset