17.mai-tale                                                                                                                                                                            

Kjære naboer – gode Tjøttafolk!  
GRATULERER MED DAGEN!     

-------------

Vi lever i et godt samfunn der vi feirer nasjonaldagen.   - Feiringen følger tradisjonene – og tradisjonene har vi skapt over lang tid.  Her på Tjøtta er tradisjonene sterke. Det er de unge som vekker oss til feiring – lenge før salutten går.

Men tenker vi egentlig over at det som formet disse tradisjonene også var en politisk kamp?  En kamp der nasjonaldagen først og fremst symboliserte folkelig motstand mot undertrykkelse. 

Grunnloven ble til gjennom kamp.
Det er ikke tilfeldig at vi har valgt grunnlovsdagen fra 1814 som vår nasjonaldag.   Det er heller ikke tilfeldig at vi feirer ute i hver eneste bygd – og at det er de unge som går fremst i toget.

Før 1814 var Norge i union med Danmark.   I 1813 hadde Napoleon tapt slaget ved Leipzig og svenskene var blant de seirende krigsmakter.  I oppgjøret etter dette ble Norge forhandlet bort til Sverige.  Vi var den gang et av Europas fattigste land, men rikt på naturressurser – den gang som nå!  

Norge var som nasjon var blitt redusert til et krigsbytte som en kasteball mellom europeiske stormakter.

Folkemakt
Innkallingen til grunnlovsforsamlingen var derfor først og fremst et desperat forsøk på å begrense svenskekongens makt over den norske befolkningen.  Grunnloven angir ikke bare Norge som et uavhengig og udelelig rike. Vel så viktig er det at grunnloven setter grenser for sentralmyndighetens makt over for hver enkelt av oss.  Det gjør den den dag i dag! 

Ingen konge eller sentralmakt skal kunne begrense vår frihet uten klar hjemmel i lov.  Og ingen lov skal kunne innføres tilfeldig og med tilbakevirkende kraft. I 1814 måtte vi akseptere å bli underlagt Sverige, men vi beholdt vår grunnlov.

Den norske grunnloven var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen og var svært moderne i sin tid.  Hovedprinsippene var ideer om folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettigheter.  Dette har stått seg helt fram til i dag.  Den norske grunnloven er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati.  

Men det at folkesuvereniteten sto så sterkt har ikke vært enkelt for makthavere fram gjennom tiden å akseptere.  Svenskekongene så på de første 17.mai-feiringene som et symbolsk opprør mot kongemakta. Unionskongen Karl Johan la ned forbud mot å feire 17. mai i 1820-årene. Det samme forsøkte andre okkupanter seg på seinere.  Grunnloven ble likevel stående.  

Feiringen av grunnloven var i realiteten en politisk kamp både ute på ute i bygdene og i gatene.  Den gjorde oss bevisst på vår folkemakt og overførte denne arven til nye generasjoner.
- Måten vi i dag feirer nasjonaldagen på speiler noen samfunnsvalg våre forfedre gjorde - og som har formet det samfunnet vi lever i dag

Det var først på 1870-tallet at 17.mai-feiringen begynte å ta den form som vi kjenner i dag.  Mange så den gang at det ville komme til et oppgjør med svenskene og ønsket å vise styrke.  Det geniale trekk var å satse på den styrke som lå i folkelig mobilisering og i frihetssymbolene – ikke minst vår grunnlov. 
- Ingen kan overvinne ett barnetog på 17.mai. 

Ingenting er så vanskelig som å skape enhet og felleskap etter en bitter strid. Ingen utfordring er større for de som går i krigen enn å overlate makten til et skjørt sivilt samfunn etter at striden er over.
- Mange stater feirer sin nasjonaldag med milltærparade eller statlige prosesjoner i hovedstedene.  De vil vise statens styrke både over for egne innbyggere og omgivelsene.
I Norge feirer vi vår frihet ute i alle bygder og kretser der det fins en skole og helst et skolekorps.  Barnetog går også der skolen er lagt ned – men der vi fortsatt kjemper - for hvert eneste lokalsamfunn, en skole eller et sykehus. 

De unges dag
Den 17. mai er en feiring av de unge. Det er en feiring av den tilhørighet og det fellesskap som ikke minst Tjøtta-samfunnet kan være stolt av.  Det er et sterkt signal om at vi står sammen.

Det er fortsatt viktig at vi klarer å bruke 17.mai til å inspirere vår flotte ungdom. Vi må inkludere alle de som i fremtiden skal forvalte de verdiene vi feirer i dag.

Vår parade viser styrken som ligger i det sivile mangfoldet.  Og på samme måte som i tidligere tider er feiringen en markering av vår styrke – og at vi vil sloss for det vi har bygget opp.

Når folk kler seg opp i fest-kler og bunad på 17 mai er det sterke symboler.  Det viser et felleskap og et framtidshåp som ingen makthaver kan ignorere.- Ingen kan overvinne ett barnetog på 17.mai.

Gratulerer med dagen!
Et trefoldig hurra for den 17. mai!!