«Nullopptak» - Nord-Universitet som regional aktør.

I tidligere tider hadde vi en viss arbeidsdeling mellom Statlige regionale høgskoler, Vitenskapelige høgskoler og Universiteter.  

I dag er denne arbeidsdelingen brutt og de nye universitetene skal forsøke å være litt av alt.  For Helgelands del går det ganske dårlig!

Nord Universitet ble dannet som en fusjon mellom Universitetet i Nordland (Bodø), Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.  I sitt utgangspunkt var alle disse innenfor kategorien; Statlig regional høgskole, der samfunnsoppdraget og profesjonsutdanninger innenfor helse og skole var sentrale deler av virksomheten.   

Målene med universitetsdannelsen var å løfte opp utdanningene i Nord til et høyere nivå og å «synliggjøre» forskningen ved våre institusjoner nasjonalt og internasjonalt.  Samtidig var vi mange som advarte sterkt mot å miste fokus på egen region og på de utdanningene som tross alt representerer de store rekrutteringsoppgavene i våre kommuner.  

Det er ingen spåmannskunst å peke på at fusjonen til Nord-Universitet måtte gi store utfordringer.  De «nye» universitetene ble etablert innenfor det samme finansieringsregime som de tidligere høgskolene og et «nullsumspill» der finansiering av nye prestisjestudier må hentes fra den øvrige virksomhet ute i regionen.  Dette er nå i ferd med å ramme Helgeland særlig hardt.  Dette vil imidlertid også kunne slå beina under Nord Universitets framtid som institusjon. 

Det er ikke profesjonsutdanningene som har gitt det nye universitetet de utfordringene de nå står overfor. Utfordringen for Nord Universitet er at de driver et «nullsumspill» der bl.a. profesjonsutdanningene på Helgeland står for det studentvolum som har gitt universitetet utviklingsressurser gjennom inntektssystemet.  

Helgeland med våre 18 kommuner og ca 80 000 innbyggere utgjør ca 40% av universitetets befolkningsgrunnlag i Nordland.  «Nullopptak» ved sykepleiestudier på Helgeland, avvikling av masterløp ved studiested Nesna og nye forslag om nye «nullopptak» ved lærerutdanningene, svekker universitetet som regional aktør i hele vår region.

Dette er alvorlig i første omgang for våre kommuner, men på lengre sikt også for universitetet selv.  Allerede i dag er det klare signaler fra helsesektoren om at de vil prioritere praksissamarbeid med andre utdanningsaktører som kan legge undervisningsressurser til Helgeland.  Det samme vil kunne skje innen skolesektoren. 
Dette gir Nord-Universitet et omdømmeproblem som også forplanter seg over i andre sektorer.

For et universitet i krise kan det på kort sikt virke fristende å vedta innsparinger ved å kjøre færre opptak til læreryrker og sykepleie.  Inntektsbortfallet kommer ikke før om et år eller to.  Men dette vil være en strategi som rammer et samlet Helgeland umiddelbart – og i neste omgang rammer universitetet selv.

Arne