Regional stat overkjører Helgeland – hva gjør vi?

Viktige regionale funksjoner nedlegges eller foreslås redusert.  Sykehus, universitet, NAV, domstoler, skattekontor osv.  Mange av oss har sterke meninger om hvem som egentlig er drivkreftene bak dette.   Men dette er ikke noe som er spesielt for Alstahaug eller spesielt for Helgeland selv om vi rammes fra alle kanter.

Skal vi snu utviklingen må vi forstå hva og hvem vi står opp mot.  Hvis ikke ender vi opp med å slåss mot hverandre uten å oppnå annet enn frustrasjon over at vi ikke lykkes.

Utfordringen ligger først og fremst i at statlig organisering regionaliseres.  Dette er en prosess som har skjedd over år, men som har skutt fart under dagens regjering.  For oss ligger den største utfordringen i at Helgeland i statens øyne ikke er en region, til tross for at vi er større enn Finnmark i befolkning og større enn de fleste sørnorske fylker i areal.

Helgeland fins ikke! 
I statsforvaltningen er vi region Nordland og i noen tilfeller region Nord-Norge.  I departement og direktorat er dette synonymt med Bodø og Tromsø.  I det nye statlige forvaltningsbildet fins derfor ikke Helgeland (!). 

Vi ser utfordringen tydelig i mandatet bak innstillingen til ny studiestedsstruktur i Nord-Universitet. Rektor viser til at det er hensynet til to regioner som skal ivaretas; - Trøndelag og Nordland.   Hun innstiller på at sentralisering til Bodø og Levanger vil oppfylle statens mandat for styrket regional struktur. 
Statsråd Iselin Nybø kommer på banen og presiserer at hun ikke legger seg opp i hvordan styret og regionene organiserer sin interne virksomhet. Samtidig legger hennes departement sterke føringer for at strukturen må «effektiviseres».  Resultatet er at nesten alle fagmiljø i Vesterålen, på Helgeland og i Namdalen foreslås nedlagt og sentraliseringen skyter fart. 

Hva gjør vi?
Vi må først og fremst sørge for at Helgeland fins på det statlige kartet!    Det er opp til oss å synliggjøre et bilde av Helgeland som den sterke og samkjørte regionen vi egentlig er og bør framstå som.  En klart definert region med 18 kommuner, med 80 000 innbyggere og med 2/3 av Nord-Norges samlede vareproduksjon. En region som Nord-Norge er avhengig av for å kunne framstå som framtidens landsdel.  Det er ingen andre enn vi selv som kan drive «voksenopplæring» inn mot det sentrale forvaltningsapparatet, inn mot egen landsdel og opp mot oss selv.

Vi må klare å bygge en felles argumentasjon utad. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis må være enige i lokaliseringsspørsmål på Helgeland, men det betyr at vi må ha gjensidig respekt for hverandres relative fordeler, naturlige samfunnsbehov og kommunenes egne prioriteringer - enten vi snakker om Brønnøy, Rana, Vefsn eller Alstahaug.  Først da vil vi være en spennende region, i stand til å ta i bruk de regionale maktmidlene vi faktisk har! 

Intervju med avisa "Helgelendingen" - ordrett slik det ble gitt avisen - 10.04.2019

 

1. Den nye lista tar utgangspunkt i at dere som parti skal jobbe både for distriktet, samt for bykjernen. Stemmer det? 

Ja, By og Land skal arbeide for hele kommunen, også byen.  Men vi håper å kunne tilføre et litt bredere perspektiv som også løfter fram de mulighetene som ligger i alle de andre kretsene i kommunen.  Det at det kommer flere folk og flere unger ute i bygdene er positivt for alle.  Da må også kommunen stimulere til det og levere kommunale tjenester.

2. Hva anser dere som parti er de viktigste områdene som dere vil satse på i valgkampen, og som dere ønsker å videreutvikle dersom dere får representanter inn i kommunestyret?

Som sagt ønsker vi vekst i hele kommunen.  Det betyr at vi først og fremst vil forsøke å få fram tiltak som folk i de enkelte kretsene ser som viktige for å fremme sine lokalsamfunn.  Vi har jo svært mange fra kretsene sør for byen som på ulikt vis støtter By og Land.  Vi planlegger derfor å ha åpne møter der vi inviterer til å komme med ideer og forslag til konkrete tiltak – små og store. 

Selvsagt vil nok mye komme til å dreie seg om skole og helse/omsorg som er de store kommunale oppgavene, men vi har allerede fått innspill på klargjøring av konkrete tomtearealer og ideer til tiltak som vil styrke eksisterende næringer og kanskje gi grunnlag for nye etableringer.

3. Hvordan vil 'By og land' jobbe politisk for en positiv utvikling av Alstahaug som kommune, men også som regionsenter?

Jeg har jobbet med utviklingsspørsmål på Helgeland både i mine år som ansatt ved Høgskolen i Nesna og i regionråd.  Dette har gjort at jeg er blitt stadig mer overbevist om at de regionsentrene vi har må være seg mer bevisst sin funksjon nettopp som regionsenter.  Det gjelder alle!  Stadig mer av de statlige virkemidlene som tidligere ble fordelt ut på alle kommuner blir i dag rettet inn mot regionsenter-kommunene og det varierer sterkt hvor stor evne de har til å få nyttet dette til utvikling i egen kommune og kommunene rundt.  Nordland har definert 10 slike regioner hvorav fire på Helgeland. 

Alstahaug må i langt større grad enn nå bygge opp både kapasitet og ambisjon om å ta denne rollen.  Sykehusdebatten vil også være en viktig del av dette.  Det er ikke likegyldig for regionsenterfunksjonen om et framtidig sykehus planlegges i Leirfjord eller i Sandnessjøen.  Men det betyr også at vi må klare å komme ut av den negative spiralen der høg gjeld og svak økonomi begrenser vår kapasitet til utvikling.  Hele tankegangen med regionsenterkommune er at de både skal være et naturlig knutepunkt og være en utviklingsaktør for egen region.  By og Land har pekt på at dette utvikleransvaret også må være tydelig innen egen kommune!  Først da får vi tillit fra kommunene rundt oss.

4. Vil Tjøtta og Søvik barneskole være 'fredet' av 'By og land'?

Ja, i den grad kommunale tjenester kan fredes så vil vi det.  Jeg tror alle som står bak By og Land har et ønske om at det nå bør være stabilitet slik at ikke alle skal føle seg truet hver eneste gang kommunens budsjett behandles.

Jeg er mest opptatt av at skolene skal gis mulighet til å drive god opplæring med en faktisk nærhet til foreldrene og ungene som benytter den.  Om det så på et eller annet tidspunkt skjer endringer i lokalsamfunnene som gjør at også foreldrene vil ønske å gå inn i en annen struktur så bør initiativet komme derfra – og ikke som stadige forsøk på sparetiltak.  Det kan sikkert spares litt på å ha færre skoler, men det koster også å omstille.  Veldig mange kommuner har erfart at omstillingskostnadene har blitt større enn det man hadde forutsett – og den økonomiske gevinsten mindre.  Om dette så fører til at bare et par foreldre kommer til at de er bedre tjent med å flytte går regnestykket i minus.

5. Du har nylig sagt både i kommunestyret, til Helgelands Blad og til Helgelendingen, at et felles sykehus må legges til Sandnessjøen. Står du ved det? 

Ja, selvsagt!
Dette går direkte på folks trygghet og det er et helt sentralt element for at Alstahaug skal kunne fungere som regionsenter på kysten. 
Jeg mener vi bør være klinkende klare på at dette er et krav vi ikke vil fravike uansett om det til sist måtte bli ett stort eller to likeverdige sykehus på Helgeland.  Sandnessjøen skal ha sitt sykehus.  

6. Dersom du svarer ja på foregående spørsmål. Hvordan vil det være forenelig med din stilling som sekretariatsleder i IHR? Du har gjennom dette vervet, samt vervet i RU, jobbet for regionsutvikling i Rana. Herunder både sykehus og flyplass. 

(Til Jill;
Det første hovedpoenget i spørsmålet er greit, men ser at det nok har sneket seg inn en misforståelse i siste ledd av spørsmålet – da endrer det litt på problemstillingen, så jeg går ut fra at du kan omformulere  😊 – For ordens skyld; - jeg har ikke noen verv, arbeidsforhold eller annen binding til Rana Utviklingsselskap. Tvert imot så er de prosjekter og oppgaver der vi leier inn utredningskapasitet fra RU, oppdrag der flere av kommunene i regionen er blant oppdragsgiverne og der de ønsker å styre dette gjennom Regionrådet, men i slike tilfeller er det regionrådet i fellesskap som vedtar og vi som styrer prosessen.  Jeg tror jeg forstår hvordan denne misforståelsen har oppstått – men slik er realitetene.)

Svar:
Jeg forstår at noen kan tenke at dette vil kunne være problematisk.  Mine arbeidsgiverkommuner er godt kjent med min politiske fortid og mine politiske meninger om mangt og mye gjennom de åra jeg har jobbet i regionrådet. Så langt har de gitt uttrykk for at de stoler på at jeg har en profesjonell rolleforståelse og at mitt eget politiske engasjement for egen kommune ikke blir et problem. 

7. Støtter du en storflyplass på Hauan? Minner om at du har behandlet flere saker i IHR, gjennom flere år, der du/dere blant annet kaller flyplassen en vekstimpuls for Helgeland og Nordland.

Det er riktig. Jeg har utarbeidet og ført i pennen en rekke høringsuttalelser der regionrådet på Indre Helgeland, som sammen med Rødøy og Træna støtter opp om en ny flyplass på Mo. Slik må det nødvendigvis være i den jobben jeg har og her synes faktisk jeg har gjort en rimelig god jobb for å samordne innspillene mellom disse 8 kommunene.

Dette har imidlertid også gitt meg innsikt i saken fra flere sider enn det som oftest kommer fram i debatten – ikke minst i møter der Avinor og andre sentrale aktører tenker høgt om framtidens utfordringer for regional flytrafikk generelt og kortbanenettet spesielt.

Det alle synes å være enige om er at det er mange gode grunner til at Dash8 flåten fases ut innen få år – det kan komme før vi aner det.  Teknisk kan disse flyene leve videre enda en tid, men den økonomiske utfordringen blir stadig større og i praksis er det de forretningsmessige vurderingene i Widerøe som vil avgjøre når dette skjer.  Det fins utvikling av noen nye flytyper med brukbar setekapasitet som skal kunne benytte relativt korte rullebaner, men så langt ser det ut til at 1199m, som Stokka i dag har, vil være den realistiske minste plattform for disse.  Vi vet også at dagens ordning med offentlige tilskudd til flyruter vil bli endret og overført til fylkeskommunen som forvalter. Derfor mener jeg vi skal prise oss lykkelige for at utvidelsen på Stokka kom på plass, selv om det hittil ikke har gitt så stor effekt i nye ruter.

Nå vet vi at det vil komme en ny flyplass på Mo.  Nøyaktig når den står ferdig og hvilke ruter som vil komme er selvsagt vanskelig å si sikkert, men det viktigste for oss i Alstahaug vil uansett være å sørge for at Stokka utvikles videre og at markedet for flyruter fra Stokka styrkes - ikke svekkes.  Da er vi igjen tilbake til våre regionsenterfunksjoner og bl.a. til sykehus i Sandnessjøen.