«Hadde det vært enkelt; - hadde det vel ikke vært noen kunst!»
Dette var et
visdomsord en gammel nabo ofte kom opp med. Ikke alle løsninger gir seg selv. Da er
politikk og demokrati det redskap vi har for å komme videre. Politikk virker!
Men politikk kan også bli feigt.
Politikere kan sole seg i glansen over å «bidra til vekst» ved å kaste penger etter det som vokser av seg selv, eller gjøre seg selv ansvarsløse når politisk ansvar behøves som mest.
Jeg har de siste 25 åra, direkte og indirekte, arbeidet for å utvikle og styrke Nesna som base for utdanning på Helgeland. Både som politisk aktiv, som ansatt ved tidligere Høgskolen i Nesna og som representant for kommunene gjennom rollen som daglig leder i regionråd.
Noe har vi lykkes med. Mye har blitt møysommelig bygget opp over år med offentlige og private midler, stor innsats fra mange og brei demokratisk forankring. For så å bli revet ned med et pennestrøk fra noen som brått vil noe annet – som ikke behøver demokratisk forankring - og som verken har nærhet eller kunnskap til å se verdien i det som rives ned.
Jeg har til dags dato ikke møtt en statsråd eller rikspolitiker som i møte med konsekvensene er villig til å forsvare at samfunnsverdier for mange hundre millioner offentlig infrastruktur - for oss i form av en komplett «statlig regional høgskole» - legges brakk. En planlagt utarmingsstrategi som i tillegg påfører samfunnet kostnader for å flytte fagmiljø, der nye hundretalls millioner påløper.
«Dette er ingen god sak!» sa statsråden i møte med oss, da samtlige folkevalgte – et enstemmig fylkesting og alle kommunestyrene i regionens 18 kommuner(!) - protesterte mot planlagt og igangsatt nedbygging på Nesna.
- Selv en statsråd kunne se at den demokratiske forankringen i dette manglet helt fra statens side.
Det synet hadde hun i alle fall inntil embedsverket kunne finne fram en formulering der de koblet ut hensynet til demokratisk forankring, politisk ansvar og «det muliges kunst!».
- Budsjettmidlene som opprinnelig var grunnbevilgning til utdanning på Helgeland var jo allerede brukt et annet sted, så her ville demokrati ikke være tilrådelig. Såpas til "autonomi" må vel en avdelingsdirektør og et universitetsstyre kunne kreve. Her skulle det ikke utøves kunst...
Så hva nå?
Et nytt storting skal finne nye løsninger.
Vil de da høre på de enstemmige råd fra alle folkevalgte i fylkesting og kommuner? Vil de komme med forankrede løsninger – eller vil de lage sine egne visjoner for noe annet?
På sitt beste er politikk spennende – og det skal ikke bare være enkelt.
